onsdag 5. august 2009

Hverdag.



HVERDAG!




Når en morragretten ungeslår seg vrang og rekker tunge,

og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglasset veltes

og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små...



Så husk at denne dag må du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite

- det er du som gjør din dag og tinning grå.


Når skrikinga og skrålet

blir litt mer enn du kan tåle,

og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve

midt i hverdagen og strevet

og tolmodigheten din har satt sin strek...



Så husk at denne dag må du ta vare på

.Den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite

- det er du som gjør din dag og tinning grå.



Du er kysten som de engang seiler fra.

Si meg - hvem er stor og hvem er liten da?

Når framtidshavet ligger som et speil,

så blås din medvind inn i deres seil.


Når lørda'n blir til sønda',

du ber en stille bønn da

om at unga ikke våkner klokka fem.

Men vår herre kan'ke love

at du skal kunne sove

når to små kommer inn med mårraklem.



Så husk at denne dag må du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite

- det er du som gjør din dag og tinning grå.
(Louis Jackoby)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar