Jeg elsker å ligge nær deg,¨
å kjenne din myke hud.
Din kropp er en gave.
En gave til meg fra Gud.
Mine tårer som triller på den
er alltid helt ekte.
En kilde som alltid er full
Full av min kjærlighet til deg!
lørdag 29. august 2009
Tiden farer avgårde!
Tiden flyr i fra meg..
Nå går han snart.
Han fyller snart år.
Ukene virker som måneder.
Hvor ble tiden av?
For noen uker siden krabbet han.
Det var sommer og sol.
Varmt og deilig, nå har høsten kommet.
Hva skjedde med tiden?
Alle barna vokser så fort.
Mens jeg tenker at han er min baby.
Hvordan ble han så stor?
Tiden løper.
Jeg sitter inne når det regner.
Men jeg burde nok egentlig gått ut.
Nyte livet og ta vare på tiden. Akkurat nå!.
Når lærer man å leve i øyeblikket?
Han vokser så fort, altfor fort.
Men samtidig ikke fort nok.
Han vil alltid være min baby.
Der står tiden stille.
Noen ganger lurer jeg på hvordan de greier det.
Hvordan de greier å holde følge.
De må være super mammar.
Ettersom tiden løper i lysetshastighet.
Tiden løper så fort fra meg.
Jeg fatter virkelig ikke hvordan dette ender.
Men en ting er heelt sikkert...
Han vil alltid være min største grunn til å leve.
Følge tiden, og prøve å holde følge..
Jeg elsker deg Oliver! - Mitt lille BølleFrø <3
Nå går han snart.
Han fyller snart år.
Ukene virker som måneder.
Hvor ble tiden av?
For noen uker siden krabbet han.
Det var sommer og sol.
Varmt og deilig, nå har høsten kommet.
Hva skjedde med tiden?
Alle barna vokser så fort.
Mens jeg tenker at han er min baby.
Hvordan ble han så stor?
Tiden løper.
Jeg sitter inne når det regner.
Men jeg burde nok egentlig gått ut.
Nyte livet og ta vare på tiden. Akkurat nå!.
Når lærer man å leve i øyeblikket?
Han vokser så fort, altfor fort.
Men samtidig ikke fort nok.
Han vil alltid være min baby.
Der står tiden stille.
Noen ganger lurer jeg på hvordan de greier det.
Hvordan de greier å holde følge.
De må være super mammar.
Ettersom tiden løper i lysetshastighet.
Tiden løper så fort fra meg.
Jeg fatter virkelig ikke hvordan dette ender.
Men en ting er heelt sikkert...
Han vil alltid være min største grunn til å leve.
Følge tiden, og prøve å holde følge..
Jeg elsker deg Oliver! - Mitt lille BølleFrø <3
onsdag 5. august 2009
Elsker deg for alltid....
En mor holdt det nyfødte barnet sitt.
Sakte vugget hun det frem og tilbake,
tilbake og frem, frem og tilbake.
Og mens hun holdt han, sang hun
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Det lille barnet vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var to årog løp rundt i hele huset.
Han rev ned bøkene fra hyllene.
Han tok maten ut av kjøleskapet,
og han kastet morens klokke i do.
Av og til ropte moren hans"Den ungen driver meg til vanvidd!"
Men om kvelden, når den lille toåringenvar blitt stille,
åpnet hun døren til rommethans,
listet seg over gulvet og så bort på sengen.
Dersom han sov tungt,
løftet hunhan opp i armene sine og vugget han
frem og tilbake, tilbake og frem, frem
og tilbake mens hun sang
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Den lille gutten vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var åtte år.
Han ville aldri komme inn for å spise,
og han ville aldri bade.
Og når bestemoren kom på besøk,
sa han av og til stygge ord ved middagsbordet.
Noen ganger hadde moren hans lyst
til å selge ham til en dyrehage!
Men om kvelden, når han sov, åpnet moren døren
til rommet hans, listet seg over gulvet
og så bort på sengen.
Dersom han sov tungt, løftet hun
han opp i armene sine og vugget han
frem og tilbake, tilbake og frem, frem
og tilbake mens hun sang:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Gutten vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var blitt tenåring.
Han gikk i rare klær og hadde rare venner
og hørte på rar musikk.
Noen ganger syntes moren det var
som å bo i en dyrehage!
Men om kvelden åpnet moren døren til
rommet hans, listet seg over gulvet og så
bort på sengen.
Dersom han sov tungt,
kysset hun ham på kinnet og sang:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Tenåringen vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var blitt en voksen mann.
Han flyttet hjemmefra til en leilighet
på andre siden av byen.
Men noen ganger, om kvelden når det
var blitt mørkt, tok moren hans bussen
gjennom byen.
Dersom alle lysene i sønnens
leilighet var slukket, låste hun seg inn
,listet seg opp på rommet hans og tittet
tittet ned på sengen.
Dersom den voksnemannen sov tungt,
kysset hun ham på kinnetog hvisket:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Moren ble også eldre.
Hun ble eldre og eldre og eldre.
En dag ringte hun til sønnen. "Du må komme på
besøk. for jeg er veldig gammel og syk, " sa hun.
Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da
han kom inn, forsøkte hun å synge:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid...
Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig.
Sønnen gikk bort til moren, klemte henne
og vugget henne frem og tilbake, tilbake og
frem, frem og tilbake, og sang:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg
.Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Da sønnen kom hjem den kvelden,
sto han lenge og så ut vinduet.
Så gikk han inn på rommet hvor den
nyfødte datteren hans sov. Han løftet
henne opp og vugget henne frem og tilbake,
tilbake og frem, og frem og tilbake
mens han sang:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg
.Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
( Robert Munsch )
Sakte vugget hun det frem og tilbake,
tilbake og frem, frem og tilbake.
Og mens hun holdt han, sang hun
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Det lille barnet vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var to årog løp rundt i hele huset.
Han rev ned bøkene fra hyllene.
Han tok maten ut av kjøleskapet,
og han kastet morens klokke i do.
Av og til ropte moren hans"Den ungen driver meg til vanvidd!"
Men om kvelden, når den lille toåringenvar blitt stille,
åpnet hun døren til rommethans,
listet seg over gulvet og så bort på sengen.
Dersom han sov tungt,
løftet hunhan opp i armene sine og vugget han
frem og tilbake, tilbake og frem, frem
og tilbake mens hun sang
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Den lille gutten vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var åtte år.
Han ville aldri komme inn for å spise,
og han ville aldri bade.
Og når bestemoren kom på besøk,
sa han av og til stygge ord ved middagsbordet.
Noen ganger hadde moren hans lyst
til å selge ham til en dyrehage!
Men om kvelden, når han sov, åpnet moren døren
til rommet hans, listet seg over gulvet
og så bort på sengen.
Dersom han sov tungt, løftet hun
han opp i armene sine og vugget han
frem og tilbake, tilbake og frem, frem
og tilbake mens hun sang:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Gutten vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var blitt tenåring.
Han gikk i rare klær og hadde rare venner
og hørte på rar musikk.
Noen ganger syntes moren det var
som å bo i en dyrehage!
Men om kvelden åpnet moren døren til
rommet hans, listet seg over gulvet og så
bort på sengen.
Dersom han sov tungt,
kysset hun ham på kinnet og sang:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Tenåringen vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var blitt en voksen mann.
Han flyttet hjemmefra til en leilighet
på andre siden av byen.
Men noen ganger, om kvelden når det
var blitt mørkt, tok moren hans bussen
gjennom byen.
Dersom alle lysene i sønnens
leilighet var slukket, låste hun seg inn
,listet seg opp på rommet hans og tittet
tittet ned på sengen.
Dersom den voksnemannen sov tungt,
kysset hun ham på kinnetog hvisket:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Moren ble også eldre.
Hun ble eldre og eldre og eldre.
En dag ringte hun til sønnen. "Du må komme på
besøk. for jeg er veldig gammel og syk, " sa hun.
Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da
han kom inn, forsøkte hun å synge:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid...
Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig.
Sønnen gikk bort til moren, klemte henne
og vugget henne frem og tilbake, tilbake og
frem, frem og tilbake, og sang:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg
.Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Da sønnen kom hjem den kvelden,
sto han lenge og så ut vinduet.
Så gikk han inn på rommet hvor den
nyfødte datteren hans sov. Han løftet
henne opp og vugget henne frem og tilbake,
tilbake og frem, og frem og tilbake
mens han sang:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg
.Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
( Robert Munsch )
Tanker til den lille..
En av mine aller aller beste og nærmeste venninner fikk i dag ei lita tulle.. Da syns jeg dette diktet passer fint! <3
Her fant jeg det: http://minlilleverdenidag.blogspot.com/2008/10/tanker-om-deg-lille-venn.html
Jeg bar deg under hjertet og skjermet deg for alt
Som kunne kaste skygge og virke trist og galt.
Du lå så trygt der inne, i duvende herlighet,
Jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet!
Men du var full av livslyst og tittet modig opp
Mot verdens skarpe dagslys, du lille stolte kropp.
Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han
Som laget deg så velskapt og ga meg mamma navn.
Du fant deg snart til rette, ved mammas varme bryst
Og suget melken i deg, med kjærlighet og lyst.
Du strøk din hånd forsiktig, som for å føle og forstå
At denne mammaens kjærlighet er ikke å forsmå!
De sier det er strevsomt å ha en liten en..
Og selvsagt kan jeg føle meg, trett og sliten men
Hver gang jeg ser deg smile, tilfreds, mett og god
Vet jeg DU er den, som gir det meste av oss to.
Et dunete lite hode, en kropp så myk og fin
Det har den lille gaven, som jeg får kalle min.
Må alle gode feer og makter stå deg bi
Så livet ditt kan fylles med glede sol og liv.
Her fant jeg det: http://minlilleverdenidag.blogspot.com/2008/10/tanker-om-deg-lille-venn.html
Jeg bar deg under hjertet og skjermet deg for alt
Som kunne kaste skygge og virke trist og galt.
Du lå så trygt der inne, i duvende herlighet,
Jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet!
Men du var full av livslyst og tittet modig opp
Mot verdens skarpe dagslys, du lille stolte kropp.
Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han
Som laget deg så velskapt og ga meg mamma navn.
Du fant deg snart til rette, ved mammas varme bryst
Og suget melken i deg, med kjærlighet og lyst.
Du strøk din hånd forsiktig, som for å føle og forstå
At denne mammaens kjærlighet er ikke å forsmå!
De sier det er strevsomt å ha en liten en..
Og selvsagt kan jeg føle meg, trett og sliten men
Hver gang jeg ser deg smile, tilfreds, mett og god
Vet jeg DU er den, som gir det meste av oss to.
Et dunete lite hode, en kropp så myk og fin
Det har den lille gaven, som jeg får kalle min.
Må alle gode feer og makter stå deg bi
Så livet ditt kan fylles med glede sol og liv.
Hverdag.
HVERDAG!
Når en morragretten ungeslår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små...
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet
og tolmodigheten din har satt sin strek...
Så husk at denne dag må du ta vare på
.Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.
Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg - hvem er stor og hvem er liten da?
Når framtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda'n blir til sønda',
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vår herre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med mårraklem.
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.
(Louis Jackoby)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
