Elsker deg for alltid....

En mor holdt det nyfødte barnet sitt.
Sakte vugget hun det frem og tilbake,
tilbake og frem, frem og tilbake.
Og mens hun holdt han, sang hun


Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.

Det lille barnet vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var to årog løp rundt i hele huset.
Han rev ned bøkene fra hyllene.
Han tok maten ut av kjøleskapet,
og han kastet morens klokke i do.
Av og til ropte moren hans"Den ungen driver meg til vanvidd!"
Men om kvelden, når den lille toåringenvar blitt stille,
åpnet hun døren til rommethans,
listet seg over gulvet og så bort på sengen.
Dersom han sov tungt,
løftet hunhan opp i armene sine og vugget han
frem og tilbake, tilbake og frem, frem
og tilbake mens hun sang

Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.

Den lille gutten vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var åtte år.
Han ville aldri komme inn for å spise,
og han ville aldri bade.
Og når bestemoren kom på besøk,
sa han av og til stygge ord ved middagsbordet.
Noen ganger hadde moren hans lyst
til å selge ham til en dyrehage!
Men om kvelden, når han sov, åpnet moren døren
til rommet hans, listet seg over gulvet
og så bort på sengen.
Dersom han sov tungt, løftet hun
han opp i armene sine og vugget han
frem og tilbake, tilbake og frem, frem
og tilbake mens hun sang:

Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.

Gutten vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var blitt tenåring.
Han gikk i rare klær og hadde rare venner
og hørte på rar musikk.
Noen ganger syntes moren det var
som å bo i en dyrehage!
Men om kvelden åpnet moren døren til
rommet hans, listet seg over gulvet og så
bort på sengen.
Dersom han sov tungt,
kysset hun ham på kinnet og sang:

Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.

Tenåringen vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var blitt en voksen mann.
Han flyttet hjemmefra til en leilighet
på andre siden av byen.
Men noen ganger, om kvelden når det
var blitt mørkt, tok moren hans bussen
gjennom byen.
Dersom alle lysene i sønnens
leilighet var slukket, låste hun seg inn
,listet seg opp på rommet hans og tittet
tittet ned på sengen.
Dersom den voksnemannen sov tungt,
kysset hun ham på kinnetog hvisket:

Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.

Moren ble også eldre.
Hun ble eldre og eldre og eldre.
En dag ringte hun til sønnen. "Du må komme på
besøk. for jeg er veldig gammel og syk, " sa hun.
Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da
han kom inn, forsøkte hun å synge:


Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid...

Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig.
Sønnen gikk bort til moren, klemte henne
og vugget henne frem og tilbake, tilbake og
frem, frem og tilbake, og sang:


Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg
.Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.

Da sønnen kom hjem den kvelden,
sto han lenge og så ut vinduet.
Så gikk han inn på rommet hvor den
nyfødte datteren hans sov. Han løftet
henne opp og vugget henne frem og tilbake,
tilbake og frem, og frem og tilbake
mens han sang:

Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg
.Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.


( Robert Munsch )